Territorial cohesion eller territoriell samhørighet

Tungt språk? Ja, ille på engelsk og det beste som kan seiast om det norske omgrepet, er at det er ei godkjent omsetjing til bokmål.

Men bak desse orda skjuler det seg eit høyringsdokument i EU som inviterer til å drøfte korleis vi skal få til betre samhandling mellom sektorar og meir lik utvikling i ulike geografiske område. Om politikarane greier å samordne måla for dei ulike sektorane, kan samarbeid og samspel gje positive resultat. Dokumentet framhevar at mangfald i dei geografiske områda er viktig også av miljøomsyn.

Dette er ei vidareføring av den regionale politikken. Cohesion policy er eit omgrep som har utvikla seg ”i londi” dei siste åra. Det er eit ønske om å få dei ulike regionane i Europa nærare kvarandre. Det er stor ulikskap i Europa, ikkje berre mellom landa, men også innan kvart land. Det blir leita etter nye indikatorar, for velstand i eit land betyr ikkje at det er god fordeling i heile landet. Det må ei betre fordeling til mellom urbane og rurale strok.

Politikken skal hjelpe til å utnytte dei geografiske områda på ein best mogeleg måte. Han kan også bidra til å gi felles tilbakemelding på utfordringar og rive ned administrative grenser. Og - det blir reist spørsmål ved om vi bør innføre eit nytt nivå for politikkinngrep – det vil seie politiske inngrep over dei lokale, nasjonale eller jamvel internasjonale grensene. Søylepolitikken blir nedtona – nå er det tenking på tvers som gjeld.

Det betyr at sektorpolitikken skal tonast ned til fordel for meir på tvers-tenking. ”Governance” er eitt ord som blir nytta her. Samstundes bør det kunne slå positivt ut for statstøtte som t.d. differensiert arbeidsgivaravgift.

EU med nær 500 millionar innbyggjarar, reknar på at dei har 5000 byar og 1000 storbyar. Byar er dei som har mellom 5000 og 50 000 innbyggjarar. EU reknar seg for å vere langt mindre urbant enn USA og Asia, og peikar på at i EU bur berre 7 % av innbyggjarane i storbyar med meir enn 5 millionar menneske. I USA bur 25 % av innbyggjarane i storbyar.

I dokumentet blir det hevda at eit ruralt, eller landleg busetjingsmønster gir betre livskvalitet. Det er også meir ressurseffektivt og bidreg positivt til klimaet. Det økonomiske mønsteret er likevel meir ujamt enn busetjinga. Det er økonomiske føremoner med konsentrasjon av aktivitetar, men det er også kostnader med høge eigedomsprisar, ureining og sosiale problem. Meir balansert og berekraftig utvikling gir betre utnytting av verdiane, økonomiske føremoner med mindre kostnadspress og eit betre miljø og livskvalitet.

Og det blir lagt til: Å knyte saman område betyr i dag meir enn gode transportløysingar. Det stiller krav om helse og omsorg, utdanning og fornybar energi, god breibandtilgang, pålitelege liner til straumforsyninga og gode nettverk mellom næringslivet og forskingssenter. Ujamn kvalitet på vegar og offentleg transport blir framheva som uheldige faktorar når ein skal knyte område, eller regionar saman. Skal ein lykkast, må EU lage felles planar for t.d. tele, kommunikasjon o.l. Kort sagt: Midlane må samordnast mot ei felles overordna fordeling.

Det er mest så eg kjenner meg att – midt i EU-land – vi som bur på Vestlandet er ikkje åleine om problema, og i EU blir det jamvel peika på løysingar: For å løyse desse og andre problem effektivt, må politikken svare med ulike geografiske tiltak og vi må innføre samarbeid mellom lokale styresmakter og jamvel mellom land. EU deler territoriet sitt opp i ulike område og peikar på at fjellregionar - og der er nok Vestlandet – har 10 % av folketalet i EU og at 1/3 av desse bur i rurale område.

Kva kan så dette bety for oss vestpå? Ja, utviklinga av EU sin regionale politikk har ei rad med indirekte konsekvensar. Regionale stønadsordningar ligg under EØS-avtalen. Det er derfor viktig å følgje prioriteringane innan EU som igjen vil få innverknad på norsk statsstøtte. For vi deltek i fleire EU-program. Interreg er eitt av desse. Dersom programmet blir vidareført etter 2013, vil vi møte att prioriteringane for stønad etter denne politikken. Samstundes – og minst like viktig: Differensieringa av den norske distriktspolitikken vil få betre arbeidsforhold etter desse linene.

Men her er meir:

Dokumentet framhevar dei tre C’ane: Consentration – vinne over ulikskapar når det gjeld folketettleik, Connection – vinne over avstandane og Cooperation – overvinne oppdeling.

Høyringsdokumentet er eit såkalla grønt dokument som skal vere grunnlag for debatt i EU-systemet. Det er lista opp ei rekkje spørsmål til drøfting. Her nokre av dei:
• Bør EU bidra til å fremje betre samspel i dei geografiske områda
• Bør det etablerast nye former for lokalt samarbeid
• Bør det utviklast nye lover og leiarverktøy for å lette samarbeidet
• Korleis kan koordineringa mellom lokale og sektorielle politikkomåde bli betra
• Bør enkelte sektorar lytte meir til lokale utfordringar når politikken blir utforma
• Bør utviklinga av eit større fellesskap innan eit område også ta med nye aktørar når politikken skal formast, t.d. frivillige organisasjonar

For dokumentet som er ute til høyring, er det gitt ein tidsfrist for kommentarar ut februar neste år. Fylka får det ut til høyring i desse dagar og skal gi tilbakespel til Kommunal- og regionaldepartementet.

Betre samarbeid og samordning mellom sektorane – særleg i grisgrendte strok – ja, det kan vere at EU har tiltak som også kunne gjort nytten hjå oss? Kan dokumentet bidra til å styrke debatten i Norge om desentraliering av makt og ei betre samordning av sektorane? Kva er våre sårbare samfunn og har vi ei medvita halding til at dei har ein sjølvstendig verdi? Kva betyr klimaspørsmåla i høve spreidd busetnad?

Les heile høyringsdokumentet på engelsk